Grunnleggende norsk siling

De nye retningslinjene for norskundervisning for minoritetsspråklige i videregående skole vil føre til unødvendige barrierer for innvandrerungdom.

Norsk som andrespråk er på vei ut av videregående skole. Fra høsten 2009 må elever med mangelfull kjennskap til norsk følge læreplanen for grunnleggende norsk for språklige minoriteter, et fag uten eksamen. Deretter skal de skifte til vanlig norskundervisning når de er klare for det (Kunnskapsdepartementet, Runskriv F12-2008B, s 15), slik at de også kan få studiekompetanse. Det vil med andre ord ikke lenger være mulig å få studiekompetanse uten alminnelig norsk eksamen. Derimot kan en, såvidt jeg har forstått, fortsatt få yrkesrettet kompetanse ved bare å følge "grunnleggende norsk for språklige minoriteter" (da uten karakter i norsk, bare "deltatt").

Jeg vet ikke hva som er bakgrunnen for denne endringen, men jeg vil anta at dette handler om universiteter og høyskoler som klager på norsknivået til studentene. Jeg har likevel veldig store problemer med å se at norskundervisning tilpasset norske ungdommer, med litteraturhistorie, dialektlære og dikttolkning, vil være veien å gå. Da må vel en praktisk opplæring i språkbeherskelse være langt mer vesentlig? Det viktigste må vel være at det virker? Utenlandske studenter som ønsker å taes opp ved norske høyskoler og universiteter trenger Bergenstesten (5-09), som nettopp fokuserer på språklig forståelse og uttrykk. Gjestestudenter klarer seg med et sommerkurs. Og det fungerer da? Kanskje ikke optimalt, men det fungerer. Hvis språket er barrieren, så må en fokusere på språkbeherskelsen.

Og da bør det heller ikke komme som noen overraskelse om dette fører til at flere elever med norsk som andrespråk blir skremt vekk fra studierettet videregående opplæring, og heller velger yrkesfag. Eventuelt, at de må bruke mange flere år på videregående og havner i en livssituasjon som gjør det vanskeligere å studere. Ikke helt uvanlig fenomen for norske ungdommer som venter til de er i tjuårene med å studere.

Jeg ser poenget med å kunne norsk for å kunne studere ved norske høyskoler og universitet, men jeg ser ikke den enorme viktigheten av å kunne tolke Bjørnson og skille dialekter. Allmenndanning, jovisst, jeg stor tilhenger, men det går an å være praktisk også. For meg lukter dette av en misforstått rettferdighetstankegang og "likt for alle", med det resultat at noen blir litt likere enn andre. Kort sagt, grunnleggende norsk siling.