Nasabjønnmonstrum

Når en har fri sikt rett forbi nesetippen, og ikke lenger, blir gjerne nasabjønnen ganske stor. Hvis jeg i tillegg har som jobb å veldig grundig på det jeg finner der, ja så blir det ikke så lett.

Prosessen mot Nils Marius Rekkedal ved Forsvarsögskolan i Stockholm kan jo lett se litt slik ut. For oss som ikke sitter på veggen og kikker, er det litt uklart om det handler om et sitat som skulle hatt anførselstegn, brutal klipp-og-lim fra andres arbeid, eller fagpolitisk maktkamp. Uten å forsøke meg på essensen i historien, virker hendelsesforløpet kjent.

I Trondheim opplevde nylig en stipendiat noe tilsvarende, når hennes to veiledere skrev til fakultetet, senere rektor, senere forskningsetisk komité om hennes utilstrekkelighet, for å få terminert Ph.D. forløpet. Kritikken gikk på manglende teoretisk og metodisk forståelse av egne problemstillinger, kort og godt uskikket til å gjennomføre doktorgradsløpet, det burde avsluttes. I tillegg kom plagiat-ordet på banen, stipendiaten hadde stjålet med seg de tidligere veiledernes prosjekt. Noe hun hadde full rett til, et prosjekt er bare et prosjekt, og tilhører kandidaten dersom hun går til andre veiledere, veiledere med større vilje til å akseptere hennes tilnærming til materialet. Men de gamle veilederne er tilsynelatende rasende, og har i sin utrettelige kamp gått videre til universtietet der feltarbeidet skal finne sted.

En forklaring som ville gitt god mening, var om det lå skjulte motiver under, et personlig ønske om å knuse vedkommende av helt andre enn faglige grunner. Jeg tror ikke det, og det er nesten enda skumlere. Det lukter vondt av veldig ømme tær her. Sånne typer tær det virker som Rekkedal har skumpet i, og som gjør at jeg blir litt usikker på om jeg vil fortsette den karrieren jeg har begynt på ved universitetet. Hvorfor er det sånn?

Det er en veldig god grunn.

Forskning handler om tillit, uten tillit har ikke forskning verdi. Forskningspraksis som kan svekke tilliten til et fagfelt eller til forskningen generelt, er en trussel for alle som selv driver med forskning. Dårlig håndverk er ikke en privatsak. Derfor er vi ganske harde med hverandre når vi går gjennom hverandres arbeid. Derfor blir vi frustrerte over useriøse forskere. Dermed er det ikke sagt at "peer review"- som vi er så glad i alle sammen - løser ethvert problem, men mistanker om fusk og uredelighet utløser mer enn en nøytral korreks.

Men samtidig er svarene vi kommer med er (nesten) alltid modellbetinget. Tilliten til forskning handler om resultatene Forskere stiller seg bak, men er implisitt tillit til modellene, og at disse er brukt relevant. Umberto Eco (1994, s. 59) forklarer dette elegant i sin variant av De To Kulturer:"...in the natural sciences the conjecture has to try only the law, since the Result is under the eyes of everybody, while in textual interpretation only the discovery of a "good" Law makes the Result acceptable." Som sosiolog: En relasjon, et samfunn, en organisasjon - er ikke objektive fenomen, beskrivelsen er del av forskningsprosessen.

Dersom min modell/teori/metode, står i grunnleggende motsetning med din modell/teori/metode, så får vi gjerne forskjellige svar. Og dersom jeg legger all min forskerkredibilitet i det resultatet, så blir det hele fort ganske personlig. De motstridene svarene blir en trussel.

Så da er det kanskje ikke noen vei utenom. Dersom det blir ukollegialt og mangel på etikette å ikke børste uregelmessigheter under teppet, så er vi ute å kjøre. Og så ligger det likevel i akademias natur at 'uregelmessighet' og 'uenighet om perspektiv' møtes i en gråsone. Føy så til at vi bruker dagen lang på å stikke nesa veldig dypt og lenge ned i det som er for den spesielt interesserte (og for all del, det trengs) - ja, så oppstår det noen nasabjønnmonstrum.

En konklusjon? Akademia er og forblir et sted der ellers overmåte fornuftige mennesker blir helt uforståelig ufornuftige til tider, med maktkamper det blir litt vanskelig å forstå konturene av. Jeg tror det må være sånn, jeg klarer ikke å se en systematisk måte å løse det på, annet enn å anelse gangsyn.